Viser arkivet for mars, 2015

AML og skremsel

I valgkampen mente Høyre at Arbeiderpartiet drev skremselspropaganda da vi advarte mot at en stemme til de borgerlige var en stemme til en rasering av arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den. I dag kommer flertallet på Stortinget til å stemme for store endringer i nettopp denne loven. Endringer som vil føre med seg flere midlertidige kontrakter, mer søndagsjobbing og mer pålagt overtidsarbeid. De stemmer samtidig mot et trygt og forutsigbart arbeidsmiljø, og pakker det inn med lovnader om at flere vil komme i arbeid.
Behovet for arbeidskraft blir ikke større av å åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser! Arbeidslivet blir ikke tryggere og mer forutsigbart av å jobbe på midlertidige kontrakter, og ungdoms fremtid settes på vent fordi de ikke kan svare for en trygg inntekt når de er i banken og spør etter lån.
Jeg håper kommuner og bedrifter rundt om i landet fortsatt tviholder på faste ansettelser fremfor midlertidige kontrakter. Det fortjener norske arbeidstakere! ‪#‎AML‬ ‪#‎forsvarAML‬

Mitt bidrag i debatten på Hedmark APs årsmøte

Kjære årsmøte, ordstyrere og kjære Jonas.

Mitt politiske hjertebarn er barnevernsbarna. Barna som opplever omsorgssvikt av de menneskene som skal være de tryggeste i deres liv. Barna som kommer til Norge uten voksne omsorgspersoner. Barna som har fått et dårligere utgangspunkt i form av fravær av trygge voksenpersoner, en barndom og oppvekst preget av traumatiske opplevelser, og et ønske om å være ønsket.

Enslige mindreårige asylsøkere under 12 år sitter på institusjon og venter først på oppholdstillatelse, deretter på en ny familie. En fosterfamilie. Ikke en familie som erstatter den biologiske familien, men en familie i Norge som representerer trygghet, omsorg, kjærlighet og en ny start i en trygg og stabil base.

For tre uker siden skrev VG Helg en 12siders artikkel om barna som bor på Kirkenær barneverns- og omsorgssenter. Overskriften var “Ville en norsk treåring bli plassert her?” Fokuset var at barna har det godt nok på Furubo, men de venter på en familie. De venter på en ny start i et nytt land. De venter på en fosterfamilie.

Mange fosterbarn sier at det viktigste fosterforeldrene kan gi dem er tid, rom og kjærlighet. Tidsriktig å utvikle seg, rom for følelser og smerteuttrykk, og bunnløs kjærlighet. Arbeiderpartiet har alltid kjempet de svakestes kamp. Nå må vi kjempe barnevernbarnas kamp.

Kjære Jonas, kan du være garantisten for at vi snakker barnevernet og fosterhjemstjenesten opp og ikke ned? Jeg er stolt av å være barnevernpedagog, jeg har verdens kanskje viktigste jobb i å gi barn og unge nye muligheter til utvikling og mestring. Vi må snakke disse barna og ungdommene opp, vi må hjelpe befolkningen å se hvor givende det er å få lov til å følge barn og unges utvikling når de får et godt og trygt utgangspunkt.

Vi kommer ikke lenger med et barn enn vi tør å gå selv, vi i Arbeiderpartiet må tørre å gå hele veien.