Viser arkivet for juli, 2015

Tøft møte med virkeligheten

22.juli-senteret og dets utstillinger vil bli et viktig senter for kunnskap om og påminnelse av det som skjedde for snart fire år siden. Det vil vise hvor mye grusomheter én mann kan utføre, men også minne oss om hvilken kjærlighet vi viste hverandre i etterkant. 22.juli 2011 er en del av norsk historie, og en del av mange menneskers liv. Det er vel knapt et menneske som ikke følte seg berørt av det som skjedde.

Jeg håper 22.juli-senteret kan hjelpe oss ed å ta vare på hele historien, alle nyansene – på godt og vondt. Kanskje blir det da også lettere å snakke med barna våre om det som rammet oss denne regntunge fredagen, det håper i alle fall jeg at senteret kan hjelpe meg med.

Møtet med virkeligheten blir tøft, men veien vi har gått de siste fire årene har heller ikke vært lett. Vi kommer aldri til å glemme det som skjedde, men vi har lært oss å leve med det. Nå blir vi sterkt minnet på alt hatet, men minnene er ikke farlige – minnene er vonde. Da må vi huske på å fortsatt vise hverandre omtanke, respekt og kjærlighet.

De siste fire årene har vi blitt satt på mange prøvelser. Hatet Anders Behring Breivik viste og handlet etter har gjort mye med oss. Selv har jeg kjent på alle slags følelser; takknemlighet for å være i live, sorg etter de mange vi mistet, hat av handlingene som ble utført, sinne overfor gjerningsmannen, redsel,men også glede. Glede fordi vi som folk gikk i rosetog og hadde fokuset rettet mot å stille opp for alle som ble berørt. Fordi vi som folk bestemte oss for å la kjærligheten vinne. Fordi vi har en domstol som fungerer.

Ja, det gjør vondt at gjerningsmannen har rett på utdanning, og at han sitter i fengsel og kan slippe ut hvis han ikke lenger er noen fare for seg selv eller andre. Men vi har en rettsstat som tror på rehabilitering, og det gjelder for alle.

Selv om det gjør vondt.

Det er det tøffe møtet med virkeligheten. En virkelighet jeg er stolt av å være en del av.