Tøft møte med virkeligheten

22.juli-senteret og dets utstillinger vil bli et viktig senter for kunnskap om og påminnelse av det som skjedde for snart fire år siden. Det vil vise hvor mye grusomheter én mann kan utføre, men også minne oss om hvilken kjærlighet vi viste hverandre i etterkant. 22.juli 2011 er en del av norsk historie, og en del av mange menneskers liv. Det er vel knapt et menneske som ikke følte seg berørt av det som skjedde.

Jeg håper 22.juli-senteret kan hjelpe oss ed å ta vare på hele historien, alle nyansene – på godt og vondt. Kanskje blir det da også lettere å snakke med barna våre om det som rammet oss denne regntunge fredagen, det håper i alle fall jeg at senteret kan hjelpe meg med.

Møtet med virkeligheten blir tøft, men veien vi har gått de siste fire årene har heller ikke vært lett. Vi kommer aldri til å glemme det som skjedde, men vi har lært oss å leve med det. Nå blir vi sterkt minnet på alt hatet, men minnene er ikke farlige – minnene er vonde. Da må vi huske på å fortsatt vise hverandre omtanke, respekt og kjærlighet.

De siste fire årene har vi blitt satt på mange prøvelser. Hatet Anders Behring Breivik viste og handlet etter har gjort mye med oss. Selv har jeg kjent på alle slags følelser; takknemlighet for å være i live, sorg etter de mange vi mistet, hat av handlingene som ble utført, sinne overfor gjerningsmannen, redsel,men også glede. Glede fordi vi som folk gikk i rosetog og hadde fokuset rettet mot å stille opp for alle som ble berørt. Fordi vi som folk bestemte oss for å la kjærligheten vinne. Fordi vi har en domstol som fungerer.

Ja, det gjør vondt at gjerningsmannen har rett på utdanning, og at han sitter i fengsel og kan slippe ut hvis han ikke lenger er noen fare for seg selv eller andre. Men vi har en rettsstat som tror på rehabilitering, og det gjelder for alle.

Selv om det gjør vondt.

Det er det tøffe møtet med virkeligheten. En virkelighet jeg er stolt av å være en del av.

FrP, Syria og folkeavstemning

2000 syriske flyktninger i 2015.
3000 syriske flyktninger i 2016.
3000 syriske flyktninger i 2017.

12.000 flyktninger fra Balkan i 1993.

Hvorfor er det forskjell på om mennesker i nød kommer fra Balkan eller Syria? Folk i nød er folk i nød!

FrP hadde muligheten til å være med i Syriaforhandlingene på Stortinget, men de brøt ut av forhandlingene. Etter at flertallet har kommet til enighet har FrP truet med kabinettspørsmål, hatt “hemmelige” krisemøtet, Christian Tybring Gjedde har fått lov til å meddele sine tanker både om hvor mange flyktninger han tror kommer og om statsministerens lederegenskaper. Nå har FrP altså kommet med krav om folkeavstemning.

Jeg mener vi har et ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Syria trenger hjelp. Ergo, vårt ansvar er å hjelpe. At FrP selv gikk ut av forhandlingene og mistet sin mulighet til å forhandle med resten av Stortinget skal ikke måtte gå ut over syriske flyktninger.

Lokal innsats gir global gevinst

Det er få som tviler på om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. Vi ser at været blir villere, våtere og varmere. Polisen smelter, iskanten beveger seg innover, og vi opplever mer ekstremvær. Joda, det er deilig at det blir varmere, men vi vet at varmere vær vil ha katastrofale følger for både matproduksjon og havnivået. Det er ikke til å spøke med, og vi er nødt til å gjøre noe. Les mer…

Framtidas fagarbeidere, vi trenger dere!

Hedmark fylke er et av de fylkene som kommer dårligst ut i statistikken når vi ser på andelen som gjennomfører et videregående utdanningsløp. I Hedmark kommer Glåmdalsregionen klart dårligst ut. Takket være fylkestingets og fylkesrådets satsing nettopp på denne utfordringen, ser vi at flere elever gjennomfører skolegangen nå enn tidligere. Og i 2014 fikk Hedmark fylkeskommune skoleprisen for det arbeidet som gjøres for å få flere elever gjennom utdanningsløpet.

Gjennom fokus på blant annet klasseledelse, oppfølgingstjenesten, sommerskolen og andre prosjekter ser vi at elever i Hedmark både gjør det bedre resultatmessig, og at flere av de som startet på en videregående utdanning nå også gjennomfører den. Les mer…

Let's talk about sex

Sex er vanskelig å snakke om. Sex er en privatsak, noe fint og spesielt mellom to mennesker. Vi som voksne har et ansvar for å snakke med barna våre om sex. Skolen har et ansvar for å snakke med barna våre om sex, og vi som foreldre. Det er viktig at oppvoksende generasjoner vet hva sex handler om, og at det er en handling mellom to mennesker som begge ønsker å dele noe sammen.

Når vi vet hvor vanskelig det er å snakke om frivillig sex, trenger jeg neppe nevne hvor vanskelig det er å snakke om ufrivillig sex. Voldtekt brukes blant annet som en strategi i krigføring. I media hører vi stadig om overfallsvoldtekter, vi vet at mange lever med en kjæreste/ektefelle som tvinger til seg sex. Vi hører om nettverk som deler barneporno på Internett, og er gjennom media blitt kjent med saker som eksempelvis Alvdal-saken.

Det er viktig at vi snakker om både den frivillige og den ufrivillige sexen, fordi det henger sammen. Det er viktig at vi snakker åpent om sex slik at den oppvoksende generasjonen lærer seg forskjellen på rett og galt, og hvilke faresignaler man skal være oppmerksom på. Gjennom den økte bruken av Internett er det også blitt lettere for overgripere å komme i kontakt med sine ofre, og ordet “grooming” har blitt et ord de aller fleste av oss har kjennskap til. Vi som voksne har et ansvar for å hjelpe barna våre å forstå at det er lett å lyve gjennom Internett.

Voldtekt er seksuelle handlinger uten samtykke. Nei betyr nei, uansett om buksene sitter på livet eller ligger rundt anklene. Vi som foreldre har et ansvar for å fortelle våre døtre at de ikke skal gå fra hverandre på byen, at de ikke skal gå alene hjem, og at de skal passe på hverandre. Vi som foreldre har et ansvar for å fortelle våre sønner at et kort skjørt ikke betyr at det er fritt fram, og at flørting over en drink ikke betyr at man har sagt ja til sex.

Vi må våge å snakke sammen om sex, på godt og vondt. Vi har alle et felles ansvar for å fordømme sex som våpen i krigføring. Vi har et felles ansvar for å stille barna våre, vennene våre og andre de tøffe spørsmålene. Hvis vi har en mistanke, skylder vi våre nærmeste å være bekymret for dem. Vi har alle et ansvar for å lære barna våre nettvett.

Det er viktig at vi som voksne våger å snakke med barna våre om sex og seksualitet. Det er viktig at vi lærer dem forskjellen på rett og galt. Vi som foreldre, skolen og skolehelsetjenesten har et felles ansvar for at barna våre får et godt utgangspunkt. Derfor må vi styrke skolehelsetjenesten, og vie dette temaet større plass i seksualundervisningen.

Elisabeth Sidselrud Christiansen
Fylkestingsmedlem, Hedmark Arbeiderparti

AML og skremsel

I valgkampen mente Høyre at Arbeiderpartiet drev skremselspropaganda da vi advarte mot at en stemme til de borgerlige var en stemme til en rasering av arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den. I dag kommer flertallet på Stortinget til å stemme for store endringer i nettopp denne loven. Endringer som vil føre med seg flere midlertidige kontrakter, mer søndagsjobbing og mer pålagt overtidsarbeid. De stemmer samtidig mot et trygt og forutsigbart arbeidsmiljø, og pakker det inn med lovnader om at flere vil komme i arbeid.
Behovet for arbeidskraft blir ikke større av å åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser! Arbeidslivet blir ikke tryggere og mer forutsigbart av å jobbe på midlertidige kontrakter, og ungdoms fremtid settes på vent fordi de ikke kan svare for en trygg inntekt når de er i banken og spør etter lån.
Jeg håper kommuner og bedrifter rundt om i landet fortsatt tviholder på faste ansettelser fremfor midlertidige kontrakter. Det fortjener norske arbeidstakere! ‪#‎AML‬ ‪#‎forsvarAML‬

Mitt bidrag i debatten på Hedmark APs årsmøte

Kjære årsmøte, ordstyrere og kjære Jonas.

Mitt politiske hjertebarn er barnevernsbarna. Barna som opplever omsorgssvikt av de menneskene som skal være de tryggeste i deres liv. Barna som kommer til Norge uten voksne omsorgspersoner. Barna som har fått et dårligere utgangspunkt i form av fravær av trygge voksenpersoner, en barndom og oppvekst preget av traumatiske opplevelser, og et ønske om å være ønsket.

Enslige mindreårige asylsøkere under 12 år sitter på institusjon og venter først på oppholdstillatelse, deretter på en ny familie. En fosterfamilie. Ikke en familie som erstatter den biologiske familien, men en familie i Norge som representerer trygghet, omsorg, kjærlighet og en ny start i en trygg og stabil base.

For tre uker siden skrev VG Helg en 12siders artikkel om barna som bor på Kirkenær barneverns- og omsorgssenter. Overskriften var “Ville en norsk treåring bli plassert her?” Fokuset var at barna har det godt nok på Furubo, men de venter på en familie. De venter på en ny start i et nytt land. De venter på en fosterfamilie.

Mange fosterbarn sier at det viktigste fosterforeldrene kan gi dem er tid, rom og kjærlighet. Tidsriktig å utvikle seg, rom for følelser og smerteuttrykk, og bunnløs kjærlighet. Arbeiderpartiet har alltid kjempet de svakestes kamp. Nå må vi kjempe barnevernbarnas kamp.

Kjære Jonas, kan du være garantisten for at vi snakker barnevernet og fosterhjemstjenesten opp og ikke ned? Jeg er stolt av å være barnevernpedagog, jeg har verdens kanskje viktigste jobb i å gi barn og unge nye muligheter til utvikling og mestring. Vi må snakke disse barna og ungdommene opp, vi må hjelpe befolkningen å se hvor givende det er å få lov til å følge barn og unges utvikling når de får et godt og trygt utgangspunkt.

Vi kommer ikke lenger med et barn enn vi tør å gå selv, vi i Arbeiderpartiet må tørre å gå hele veien.

Ytringsfrihet, shmytringsfrihet …

«Vi har Hadelands-drapene, drapet på Benjamin Hermansen og selvsagt 22. juli-terroren. Likevel, når det gjelder forsøk på å kneble ytringsfriheten gjennom virkemidler som det vi nå ser et eksempel på overfor Max Hermansen, bør norsk presse ta innover seg hvem som er de egentlige pøblene.», sa Carl I Hagen til Nettavisen 22.februar.

Hvor skal jeg begynne, Carl I Hagen? For det første mener jeg det er skremmende at du sammenlikner 22.juli-terroren med taggingen på Max Hermansens bruktbutikk. Jeg synes det er skremmende at du sammenlikner drapet på Benjamin Hermansen med motdemonstrasjonene til Pegida. For det andre synes jeg det er urovekkende at FRP-leder, Siv Jensen, ikke har vært ute og sagt at dette ikke er noe FRP sentralt står for.

Les mer…

Proffboksing og MMA

Den blåblå regjeringa ønsker proffboksing velkommen med åpne armer, og med flertallsvedtaket i Stortinget fikk FrP enda en seier.
Proffboksing – en idrett hvor poenget er å slå motstanderen til han/hun ikke reiser seg igjen. En idrett hvor deltakerne er blottet for beskyttelse.

MMA (Mixed Martial Arts) vil de derimot ikke gjøre lovlig. En idrett som på mange måter kan sammenliknes med proffboksing, bortsett fra at deltakerne slåss i bur og kan bruke alle teknikker. En slags proffboksing fri-stil.

Nå er ikke jeg for verken proffboksing eller MMA, men jeg må innrømme at jeg er spent på hva begrunnelsen er for at regjeringen er for proffboksing men mot MMA. Det er fristende å påstå at det handler om at Cecilia Brekkhus driver med proffboksing, mens vi ikke har noen kjente talenter innen MMA?

Kaosregjeringa

Leger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort, snakke om mulighetene ved et uønsket svangerskap, og å fortelle den gravide hvor langt hun er på vei.
Dette var den første virkelige skivebommen til den blå-blå regjeringa. Hele Norge var i opprør, og 8.marstoget har ikke hatt så stort oppmøte siden 70-tallet som i 2014.
Erna svarte ikke, Siv hadde vi ikke sett siden valgvaka til FrP på valgnatta, og helseminister Bent Høie sto nærmest alene mot røkla og måtte svare for det folk flest var mot; reservasjonsretten.

Arbeidsminister Robert Erikson har over lengre tid nå snakket om sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Flere midlertidige stillinger vil føre til økt motivasjon, økt trygghet, mer fleksibelt for den ansatte, det vil bli lettere å komme inn i arbeidsmarkedet og flere vil få jobb.
Spennende argumentasjon der altså… Hvordan får man flere i arbeid ved å legge til rette for økt bruk av midlertidige stillinger? Behovet for arbeidskraft blir vel ikke større av å la arbeidstakere jobbe på midlertidige kontrakter? Og hvor mye mer fleksibelt og trygt det blir, stiller jeg meg også undrende til. Hvordan skal man få lån til hus og bil om man ikke vet om man har inntekt om en måned eller to så man kan betale ned lånet? Hvordan skal unge arbeidstakere kunne planlegge en fremtid når man ikke vet hvordan økonomien vil se ut i den fremtiden det er snakk om? Og hva er motivasjonen man snakker om? Skal man bli mer motivert til å gjøre en god jobb slik at man har lønn også de neste tre månedene? For meg er det motivasjon i å vite at jeg har en trygg og fast stilling hvor jeg kan utvikle meg som fagperson, men det er mulig at jeg og arbeidsministeren ikke motiveres av de samme faktorene.

Så kom statsbudsjettet. Endelig kommer Siv frem fra gjemmestedet sitt og legger frem et statsbudsjett. Et statsbudsjett som klargjør for oss at det de mente var skremselspropaganda fra venstresiden faktisk var sannheten om Høyre og FrPs politikk. Mer til de som har mye fra før, mindre til de som har lite. Et statsbudsjett som vil øke forskjellene mellom fattig og rik. Et statsbudsjett for lakrispiper, segway og millionærer. Når velgerne flykter fra regjeringspartiene svarer statsministeren med å si at “bare velgerne forstår budsjettet vil de komme tilbake til oss”. Kaller statsministeren sine velgere dumme på en litt hyggelig måte?

Nå er det ikke lenge før Mulla Krekar settes fri. I 2009 sto det øverst på FrPs hundredagersliste at han skulle sendes ut av landet. Dette har tydeligvis blitt feiltolket av undertegnede – mullaen skal ikke ut AV landet, han skal ut PÅ landet! Med meldeplikt hver dag, selvfølgelig. For når Siv Jensen sitter i opposisjon mener både hun og FrP at de ikke er redde for å “i ytterste konsekvens” bryte med menneskerettighetskonvensjonen, men nå som de må være et ansvarlig regjeringsparti må de bare bite i det sure eplet å innse det så mange av oss har skjønt tidligere, at vi faktisk må forholde oss til nasjonale og internasjonale lover og regler. Altså, så lenge Mulla Krekar står i fare for å bli drept hvis han returneres, kan han heller ikke returneres. Da er det i alle fall godt å vite at Per Sandberg “kanskje vet mer” enn Anders Magnus i NRK.

Elisabeth Sidselrud Christiansen,
styremedlem Kongsvinger Arbeiderparti