Du er for ung til å forstå

Erle Eide Nyhus har vært i media den siste uka etter at hun på Hedmark Arbeiderpartis årsmøte holdt et innlegg fra talerstolen om hvordan Arbeiderpartiets innvandringspolitikk har ført til at hun har meldt seg ut av partiet i protest. Hun er brennende opptatt av innvandringsspørsmålet, og opptatt av at Norge må hjelpe de som trenger hjelp. Erle vil redde verden.

Etter at HA og Østlendingen trykte innlegget hun holdt på årsmøtet, måtte begge avisene se seg nødt til å stenge kommentarfeltene på grunn av mengden med sjikanerende kommentarer. Det er ikke måte på hva man som ung jente får høre når man deltar i en vanskelig debatt. På facebook er det fortsatt mulig å kommentere, og mange drar Erles alder inn i debatten.

Erle er bare 16 år. Hun er ung, naiv og mangler livserfaring. Tenk når Erle må konkurrere på boligmarkedet, da vil hun nok endre mening. Erle får nok høre på de med litt mer livserfaring. Disse meningene vil hun vokse av seg.
Kommentarene om Erles alder lar ikke vente på seg.

Det er mange som er enige med Erle. Og det er mange som er uenige. Begge deler er like lov – heldigvis har vi ytringsfrihet i Norge. Vær gjerne uenig med Erle, men møt da hennes påstander og argumenter med motargumenter. Ikke gå til angrep på henne fordi hun er 16 år. Hersketeknikker hører ikke hjemme i debatter. Hvis hennes alder er det beste motargumentet dere kan finne, da har hun kanskje helt rett?

Jeg fikk til svar da jeg konfronterte en som angrep Erle på grunn av alder, at “alder har alt å si”. Da jeg spurte hvorfor, fikk jeg aldri noe svar. Men jeg utfordrer dere igjen, dere som mener at Erle er for ung til å delta i innvandringsdebatten; hvor gammel må man være for å delta i debatt? Og når er man for gammel? Hvilke debatter kan 16-åringer delta i, og hvor bør 60-åringene utestenges fra å mene noe?

Elisabeth Sidselrud Christiansen
Fylkestingsmedlem, Hedmark AP

Svar til Kari Jaquesson

“Om jeg skulle resonnert på samme måte som Christiansen, betyr det da at hun ønsker seg strippeklubb i hjembygden? Eller hater hun menn om hun ikke vil ha det?”

Slik avslutter Kari Jaquesson sitt innlegg diktert til meg, etter at jeg kritiserte hennes måte å møte meningsmotstandere til debatt.

“Å påpeke hva som foregår i et bordell er hverken «seksuell trakassering» eller «hersketeknikk».”, skriver hun. Det er jeg helt enig med henne i – det er ikke noen hersketeknikk å legge fakta på bordet. Det har jeg heller aldri påstått. Det som er herskete og stygt med måten Jaquesson argumenterer, er når hun i en bisetning ber meningsmotstandere om å “suge pikk”. Jaquesson sier i sitt innlegg at hun ikke visste at det var mindreårige tilstede i salen. Rettferdiggjør hun måten å snakke på? Og hva om det hadde vært en mann som snakket på samme måte? Ville hun da ha sett poenget mitt?

“Målet, som i mange fora synes oppnådd, er å «drepe» debatten om det egentlige temaet, nemlig sexindustrien og forslaget om å legalisere sexhandel og åpne bordeller.”, skriver Jaquesson. Vel, jeg mener man dreper debatten når man ikke klarer å møte meningsmotstandere med respekt. Og man trenger ikke å vite alderen på alle i en sal for å klare å holde en saklig og ryddig debatt. Selv i saker som omhandler kjøp og salg av sex.

“Det er forbløffende og avslørende at også en Ap-politiker blir mer sjokkert over ordet pikk enn av forslaget om å åpne bordeller i Norge.” Det burde ikke overraske Jaquesson at også Arbeiderparti-politikere er tilhengere av ytringsfriheten. For det er dét det handler om. Jeg har aldri skrevet at jeg er for bordeller eller sexkjøp, ei heller avkreftet det. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre nå, for det var aldri min intensjon da jeg skrev innlegget mitt. Min intensjon var å sette fokus på måten vi møter hverandre i debatt.
Går Jaquesson ut i fra at jeg er mot sexkjøpsloven fordi jeg er uenig med måten hun diskuterer på? Jeg har lest mitt innlegg på nytt gjentatte ganger for å prøve å se hvor jeg skriver om hva jeg mener om sexkjøpsloven, men har ikke klart å finne det. Jeg diskuterer gjerne sexkjøpsloven, for det er en viktig debatt. Det er mange momenter i den debatten det er viktig at vi holder varme. Politiets ressurser, menneskehandel osv. Men det er altså en annen debatt jeg har lagt opp til.

Mot slutten av sitt innlegg spør Jaquesson meg hva jeg er uenig med Ottar i, og hun kritiserer meg for å tillegge Jaquesson følelser. Jeg vil tro hun sikter til bruken av ordet “mannehat”. Jeg har nemlig sagt, og står for, at mye av det Ottar sier og gjør minner mer om mammehat enn kvinnekamp. Minner mer om… Jeg har ikke sagt at det er mannehat. Men når man går til angrep på pornoindustrien og prostitusjon, handler det tilsynelatende kun om å sette fokus på jentene. Sexkjøp og porno er kvinneundertrykkelse. Men hva med guttene som er en del av denne industrien? Mange unge gutter/menn velger av ulike grunner å selge kroppen sin, eller å gå inn i pornoindustrien. Når det er kvinneundertrykkelse når en jente gjør det, er det ikke da også undertrykkelse når en gutt gjør det samme? Eller tvinges til det?
Jeg er klar over at Kvinnegruppa Ottar kjemper for kvinners rettigheter, men når de blankt overser det motsatte kjønn minner det lite om likestillingskamp.

Elisabeth Sidselrud Christiansen
Fylkestingsrepresentant, Hedmark AP

Begynnelsen på slutten?

På Østlendingens nettside kunne man 6.februar lese at Hedmark FPU har fremmet forslag om at staten ikke skal subsidiere slankeoperasjoner fordi “fedme i stor grad er selvforskyldt”. Kari Helne Bekkelund, leder i Hedmark FPU, mener at folk – ikke staten – må ta ansvar for egen helse.

Jeg er helt på linje med Bekkelund når hun sier at folk må ta ansvar for egen helse. Men jeg mener at staten også har ansvar for å legge til rette for at det skal være enkelt å velge sunne alternativer. Jeg tror mer på gulerot enn pisk og mener, til forskjell fra Hedmark FPU, at vi tjener på å “bruke skattepenger” på folks helse.

Men la meg stille noen spørsmål til Hedmark FPU.
Hvis vi legger fedmeforslaget til grunn – hvordan stiller FPU seg eksempelvis til kols-pasienter? Pasienter som, i stor grad, har røkt i en årrekke og nå fått kols som en konsekvens av det. Skal disse betale hele sin behandling selv? Det er jo selvforskyldt, og da bør vel ikke skattebetalerne belastes med konsekvensene av andre folks beslutninger? De kunne jo ha spist et eple istedenfor å tenne den røyken.
Eller om man ikke bruker brodder på isen, faller og brekker benet. Skal man da betale hele regninga på sykehuset selv? Det var jo selvforskyldt – personen kunne ha brukt de to sekundene det tar å sette på seg brodder.

For meg handler det om prinsipper.
Norge er en velferdsstat. Vi jobber og betaler skatt. Det vi får tilbake koster så mye mer enn den skatten vi betaler inn. Vi får gratis skolegang, egenandel hos legen, vi får sykepenger hvis vi blir syke (selv om det er såkalt selvforskyldt sykdom), og vi får en trygg alderdom.

Jeg blir gjerne med på en helsedebatt, men da vil jeg vite hvilke prinsipper vi legger til grunn og diskuterer. Hvis Hedmark FPU mener at prinsippet skal være å betale for selvforskyldt skade, vil det bety slutten på velferdsstaten.

Elisabeth Sidselrud Christiansen
Fylkestingsrepresentant, Hedmark AP

Kvinnekamp eller mannehat?

Etter 8.mars-møtet i Oslo tidligere denne uka har det blitt stor debatt etter at, blant andre, Kari Jaquesson brukte sterke hersketeknikker og stygg ordbruk da det ble debatt rundt parolen som omhandlet sexkjøpsloven. I Dagsnytt 18 “beklager” Jaquesson at hun ba en mindreårig jente om å “suge ti pikk ti ganger om dagen”. “Det er ikke pent språk, men bordeller er heller ikke et pent syn” sier hun.

For meg virker det som at Jaquesson “beklager” fordi det er forventet av henne, samtidig som hun prøver å skjule at hun rettferdiggjør sin måte å snakke til meddebattanter.

Likestilling og kvinnekamp er fortsatt viktig. 8.mars er fremdeles en viktig dag. Både i Norge, men også i resten av verden. Men vi kommer ingen vei hvis vi skal be meningsmotstandere om å “suge pikk”. Hadde Jaquesson forsvart demme typen ordbruk hvis det kom fra en mann? Jeg tror ikke det. Jeg tror både hun og andre ville bedt mannen om å skjerpe seg og opptre saklig, eller forlate møtelokalet. Istedenfor følte jentene som foreslo å bytte ut parolen for sexkjøpsloven seg så krenket og tråkket på, at de ikke fant noen annen løsning enn å gå.

Heldigvis finnes kvinner som Torunn Kanutte Husvik og Amanda Schei. Kvinner som reagerer og sier i fra. Det er ikke greit at Kvinnegruppa Ottar, et mindretall, skal få lov til å sette andre feminister i et dårlig lys. Det er ikke greit at Kvinnegruppa Ottar skal få lov til å kalle seg feminister som driver “kvinnekamp”, for det minner helt ærlig mer om mannehat.

Kjære damer, og menn. La oss debattere sexkjøpsloven, retten til selvbestemt abort, barnebruder og andre viktige likestillingssaker på et saklig nivå. På en måte som viser at vi har respekt for hverandre til tross for at vi har ulike meninger. La oss ikke synke så lavt at vi må bruke hersketeknikker for å få frem poengene våre.

Kvinnekamp handler om likestilling, ikke mannehat. La oss møtes til debatt, men la oss ha respekt for hverandre i debatten.

Elisabeth Sidselrud Christiansen,
Fylkestingsrepresentant, Hedmark AP

Til orientering

Til orientering

Til orientering
vi kjem til å ta klokka di
og pengane dine
vi kjem til å ta gifteringen din
og smykket du har rundt halsen

med mindre du ikkje kjem opp med
ei aldeles tåredryppande historie
så vil vi konfiskere
øyredobbane dine og mobilen din
og datamaskina di

det er i aller beste meining
vi vil konfiskere sekken på ryggen din
og kofferten i handa di og hatten din på snei
og gåstolen din og kona di

så skal vi konfiskere gullet i plombane dine
og den frakken din som ser svindyr ut
vi kjem til å konfiskere
fiolinen din og saksofonen din

du må også bidra
sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting
og så kjem vi til å konfiskere
dagen din og natta di
fortida di og framtida di

minnene dine vil bli konfiskert
fotoalbum og kosebamsar vil bli konfiskert
håpet ditt og gleda di vil bli konfiskert
du vil få alt igjen om du drar herfrå friviljug

men vi må dessverre konfiskere
språket ditt og songane dine
og himmelen over deg
og havet under deg

blått skal konfiskerast
og raudt skal konfiskerast
og grønt og gult skal konfiskerast
(svart og kvitt kan du framleis ha)

så kjem vi til å konfiskere guden din
han er farlig for oss
det veit du vel

og gps-en din skal konfiskerast
og stjernene du seglar etter
båten din, vegen din, bøneropa dine
og du har kanskje tenkt:
«eg skal gå til eit trygt land,
eg skal gå over grensa til fred»
den tanken er no offisielt konfiskert

til slutt konfiskerer vi deg
vi tar huda di og håret ditt
og munnen din og kjønnsorgana dine
vi tar den eine lunga di
og begge nyrene dine
vi tar auga dine og alt du ser
og alt du føler med hjartet ditt
hjartet ditt er forresten konfiskert
her og no

vi tar beina dine
og dit du har tenkt å gå
og når du står der naken i tjue minus
vonar vi at du forstår at vi gjør dette
til ditt eige beste og fordi vi vil deg vel
velkomen hit
spørsmål?
opp med ei hand
om du lurer på noko!
rekk opp ei hand
så kan vi få konfiskert den òg"

- Frode Grytten

Jeg vil drive politikk for å irritere folk

“Jeg er nesten litt fascinert over at det fortsatt finnes partier i Norge som ser ut til å gjøre alt de kan for å gjøre livet litt ekstra surt for folk”, sa Siv Jensen i dag. Samtidig som hun sa hun var skuffet over Arbeiderpartiet som kun driver “symbolpolitikk”.

To kommentarer til Jensen:
1: Jeg tror ikke noen går inn i politikk basert på et ønske om å gjøre livet surt for folk. Jeg tror alle som går inn i politikken gjør det fordi de er opptatt av å gjøre verden og folka liv bedre – vi er bare uenige i hva som er riktig og best.
2: Symbolpolitikk, virkelig? Jeg bare nevner segway og lakrispiper…

Les mer…

Kongsvinger FRP og flyktninger

Kongsvinger FRP skriver i sitt partiprogram at de ønsker lokale folkeavstemninger i spørsmålet om vi skal ta i mot flere flyktninger. I samme program skriver de at de ikke vil ta i mot flere flyktninger før de vi har tatt i mot er godt integrert.
Jeg er derfor litt i stuss om hva Kongsvinger FRP mener om flyktninger – vil de høre på en folkeavstemning, eller vil de nekte å ta i mot flere uavhengig av resultat fra en evt. folkeavstemning? Og hva er kriteriene for når man er “godt integrert”?

Bolyst i Kongsvinger

Det er bare Grue kommune som har økt mer i pris på SFO-tilbudet enn Kongsvinger de siste 4 årene. De borgerlige partiene har helt tydelig ikke prioritert barn, unge og småbarnsfamilier. I Kongsvinger har dessuten 14-dagersgarantien for barnehageplass forsvunnet med de borgerlige i førersetet.
Skal Kongsvinger være en attraktiv kommune for unge og flytte tilbake til og etablere seg i, må det være tilbud vi kan fristes av. Barnehageplasser, rimelige SFO-priser, jobb og bolig er viktig for unge i etableringsfasen. Kongsvinger Arbeiderparti er opptatt av at Kongsvinger skal være en attraktiv kommune, en kommune hvor folk vil bo. Da må vi ha gode tilbud til befolkningen, og vi må styrke tilbudene vi allerede har – ikke bygge dem ned.

Verdighet må bli en del av asyldebatten

Aftenposten gjengir tall som viser at det ikke har kommet så mange enslige mindreårige asylsøkere til Norge som det har gjort i år noen gang. Også tallet på antall voksne asylsøkere må man tilbake til 2009 for å se et tall som matcher i antall.

Aftenposten kan fortelle oss dette, og minner oss om at det skjer “selv om FrP sitter i regjeringen”.
Jeg skal ikke bruke noe tid på å kommentere det akkurat nå – jeg er mest opptatt av at alle som kommer til Norge og søker asyl bor under verdige forhold mens de lever på vent.

Jeg er opptatt av at det skal være verdige forhold på asylmottakene, og jeg håper kommune-Norge åpner øynene og armene og tar i mot søkere som har fått innvilget oppholdstillatelse.
Jeg håper de enslige mindreårige asylsøkerne får bo under verdige forhold, og jeg håper at kommune og stat kan jobbe sammen for flere fosterhjem til barna som innvilges opphold. Barn trenger et hjem, de trenger kjærlighet og få voksne å forholde seg til. Det er ikke sunt å bo for lenge på institusjon, spesielt ikke når deres liv er på vent så lenge institusjonen er deres hjem.

Jeg håper alle partiene på Stortinget sammen kan jobbe for verdige forhold mens asylsøkerne lever på vent. Jeg håper at enigheten om å ta i mot 8000 syriske flyktninger de neste årene, kombinert med tallene Aftenposten gjengir i dag, vil være med på å bidra til en debatt om et verdig liv, ikke bare om tall og penger. Vi trenger en verdighetsdebatt.