Viser arkivet for stikkord barnevern

Mitt bidrag i debatten på Hedmark APs årsmøte

Kjære årsmøte, ordstyrere og kjære Jonas.

Mitt politiske hjertebarn er barnevernsbarna. Barna som opplever omsorgssvikt av de menneskene som skal være de tryggeste i deres liv. Barna som kommer til Norge uten voksne omsorgspersoner. Barna som har fått et dårligere utgangspunkt i form av fravær av trygge voksenpersoner, en barndom og oppvekst preget av traumatiske opplevelser, og et ønske om å være ønsket.

Enslige mindreårige asylsøkere under 12 år sitter på institusjon og venter først på oppholdstillatelse, deretter på en ny familie. En fosterfamilie. Ikke en familie som erstatter den biologiske familien, men en familie i Norge som representerer trygghet, omsorg, kjærlighet og en ny start i en trygg og stabil base.

For tre uker siden skrev VG Helg en 12siders artikkel om barna som bor på Kirkenær barneverns- og omsorgssenter. Overskriften var “Ville en norsk treåring bli plassert her?” Fokuset var at barna har det godt nok på Furubo, men de venter på en familie. De venter på en ny start i et nytt land. De venter på en fosterfamilie.

Mange fosterbarn sier at det viktigste fosterforeldrene kan gi dem er tid, rom og kjærlighet. Tidsriktig å utvikle seg, rom for følelser og smerteuttrykk, og bunnløs kjærlighet. Arbeiderpartiet har alltid kjempet de svakestes kamp. Nå må vi kjempe barnevernbarnas kamp.

Kjære Jonas, kan du være garantisten for at vi snakker barnevernet og fosterhjemstjenesten opp og ikke ned? Jeg er stolt av å være barnevernpedagog, jeg har verdens kanskje viktigste jobb i å gi barn og unge nye muligheter til utvikling og mestring. Vi må snakke disse barna og ungdommene opp, vi må hjelpe befolkningen å se hvor givende det er å få lov til å følge barn og unges utvikling når de får et godt og trygt utgangspunkt.

Vi kommer ikke lenger med et barn enn vi tør å gå selv, vi i Arbeiderpartiet må tørre å gå hele veien.

Skjønner vi det egentlig sjøl?

Hver uke melder 1300 barn i fra om at de lever med vold i hjemmet. 1300 barn. Hver eneste uke. Sannsynligvis bare toppen av isfjellet når vi leser om historiene som senere har dukket opp – historier om vold i hjemmet hvor noen har hatt bekymringer, men kanskje aldri meldt i fra om sin bekymring. Kanskje er barnet spurt, men ikke kommet med noe konkret svar. Barn som Kristoffer som døde da han var 8 år.

“Jeg tenker nok du skjønner det sjøl.”

Les mer…

Årsmøteinnlegg

Jeg har satt meg tilbake på plass i årsmøtesalen etter å ha snakket om å styrke barnevernet. Da taletiden ble korta ned fra 3 til 2 minutter, var det bare å komprimere innlegget litt. Legger allikevel ut hele innlegget her.

Les mer…